Utility_temaside_1.jpg

Effektiv nettdrift i en digital verden

Få av oss hadde forutsett hvor store endringer, muligheter og utfordringer den norske energibransjen ville stå overfor kun for noen tiår tilbake i tid. Ny teknologi og nye krav fra både politikere, regulatorer og sluttkunder stiller store krav til aktører i en bransje som har endret seg lite de siste hundre årene. Det byr på en del utfordringer. Denne guiden er skrevet for nettselskaper som ønsker å vite mer om hvordan de kan møte den digitale hverdagen på best mulig måte og gjennomgå en digital transformasjon til å effektivisere nettdriften sin.

1. Digital omveltning i energisektoren: Fra tradisjonelle nett til smarte nett

Siden det første norske gatelyset ble tent i Hammerfest i 1890, har det skjedd store endringer i måten vi produserer, distribuerer og konsumerer elektrisitet. Likevel er dagens distribusjonsnett et gammelt nett. Det ble bygget i en tid da de fleste hjem hadde lite behov for strøm, og det ble konstruert med hensikt om å levere strøm hjem til forbrukerne og fakturere dem én gang i måneden. Denne utformingen har store vanskeligheter med å møte det forandrede og stigende energibehovet vi ser i dag.

Drevet av en radikal teknologisk utvikling, vokser det fram et nytt strømnett: et smart nett. Morgendagens smarte nett utfordrer den tradisjonelle verdikjeden, forlater den aldrende infrastrukturen og utnytter digitale kommunikasjonsløsninger for å identifisere og reagere på endringer i strømforbruk. Et slikt nett muliggjør en toveis kommunikasjonsflyt, der elektrisitet og informasjon beveger seg frem og tilbake mellom sluttkunder og nettselskaper.

Morgendagens nett er et nettverk av kommunikasjon, kontroll, datamaskiner, automatisering og ny teknologi og nye verktøy som jobber sammen for å gjøre nettet mer effektivt, stabilt og grønnere. Og, etter hvert som ny teknologi og nye behov gjør seg mer og mer gjeldende i energibransjen, vil nettselskaper befinne seg foran et veiskille: enten å overgi seg eller å radikalt endre seg.

Les mer: Energibransjen omstilles

2. Digital nettdrift: Teknologi og trender

Høyspentnettet har vært et smart nett en god stund allerede, med ulike systemer for måling og automatisk styring. Nå er også muligheten der i lavspentnettet, hovedsakelig drevet frem av en omfattende AMS-utrulling, muligheten for å installere nettstasjonsovervåking og en rekke andre teknologier og trender.  

Her tar vi for oss noen av de viktigste teknologiene og trendene som vil påvirke nettdriften spesielt og kraftbransjen generelt. 

Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS)

Utrullingen av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) er den største oppgraderingen av det norske strømnettet på over hundre år. Det er en omfattende, tidkrevende og kostbar investering, men det er også et kritisk steg i retning av et smart, digitalt strømnett. AMS-investeringen kan gi langt flere muligheter enn fjernavlesning av sluttbrukernes målerverdier og presise fakturaer og lede til betydelige gevinster i nettdriften. 

AMS kan ende opp med å bli nok en silo i nettdriften, eller en uvurderlig informasjons- og innsiktsgenerator. Alt koker ned til hvordan du utnytter dataene. Du kan lese mer om temaet i disse artiklene:

Nettstasjonsovervåking (NSO)

I forbindelse med AMS-utrullingen og nye krav fra myndighetene installeres det i dag utstyr for overvåking av nettstasjonene. Tidligere har nettselskapene som regel ikke hatt innsikt i hvor eventuelle feil ligger før de fysisk reiser ut til nettstasjonen. Ved å installere sensorer for overvåking i nettstasjonen og koble dem opp mot driftskontrollsystemet, kan informasjon om feil i strømnettet samles inn. Det vil redusere behovet for inspeksjoner, gjøre det mulig å oppdage feil raskere og øke levetiden til nettstasjonene. På sikt kan det skape «selvhelbredende» strømnett, som oppdager feil automatisk, isolerer feilene og gjenoppretter strømforsyning til andre deler av nettet.

Nettnytte med AMS og nettstasjonsovervåking

Ved å kombinere hendelser og alarmer fra nettstasjonsovervåking, vil nettselskapene få et bedre verktøy til å ta raskere riktige beslutninger i en driftssituasjon: 

  • Jordfeilovervåking: AMS-målere i IT-nett har jordfeilovervåking, og utstyr for nettstasjonsovervåking benytter spenningsmålinger mellom fase og jord til å avdekke eventuelle jordfeil. Kombinert gir dette nettselskapene muligheter til en mye raskere og mer effektiv håndtering og saksbehandling av jordfeil.
  • Spenningskvalitet: AMS-målerne har flere muligheter for å måle spenningskvalitet. Ikke alle kan benyttes til å avdekke om man tilfredsstiller kravene i FoL, men det vil likevel gi nettselskapene bedre oversikt over spenningskvaliteten i nettet generelt samt enklere og bedre saksbehandling vedr. langsomme spenningsvariasjoner.
  • Avbrudd- og feilanalyse: AMS-målerne gir fra seg et «siste sukk» når strømmen forsvinner. I tillegg kan man pinge målerne for å avdekke om de er strømløse eller ikke. Dette kan brukes til å raskere identifisere utfall og finne feilsted, noe som igjen kan føre til at kundene får strømmen tilbake raskere.
  • Lastflytanalyse: Med AMS hos alle kundene vil man eksakt kunne beregne lastflyten i alle komponenter i lavspentnettet og dermed få et mye bedre grunnlag for å ta beslutninger ved utbygging og vedlikehold. Med prognosering med maskinlæring er det også mulig å gjøre slike analyser fram i tid.
  • Kontroll over nettap: Med balansemåling i nettstasjoner og AMS-målere hos alle kundene, har man mulighet til å analysere nettap og avdekke om nettapet er reelt eller har andre årsaker, som feil konstant på 5A-anlegg eller strømtyveri.

Elhub

IKT-løsningen Elhub vil stå helt sentralt i morgendagens kraftbransje. Utviklet av Statnett etter krav fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), vil Elhub bli en permanent tjeneste for informasjonsutveksling mellom nettselskaper og kraftleverandører. I dag er kraftleverandører og nettselskaper avhengig av å kommunisere seg imellom for å utveksle målerverdier. Med Elhub vil alle aktører forholde seg til ett grensesnitt, samtidig som databasen åpner for at tredjepartsleverandører kan kvalifisere seg for å hente ut anonymiserte kundedata.

Internet of Things (IoT)

Den radikale økningen av smarte, sammenkoblede sensorer, enheter og systemer som kommuniserer med hverandre over internett – «Internet of Things» (IoT) – skaper store omveltninger innen nettdriften. Ifølge Gartner vil antallet IoT-enheter øke til 20,4 milliarder på verdensbasis innen 2020. For nettselskaper skaper disse enhetene nye muligheter for kundekommunikasjon, ny innsikt i strømnettet og optimaliseringsmuligheter i nettdriften. 

Store datamengder og skytjenester

Over 90 prosent av alle verdens data ble generert i løpet av de siste to årene, og etter hvert som antallet IoT-enheter øker med et enormt omfang, vil mengden data bli enda større. Ifølge Forbes vil 1.7 megabytes med ny informasjon skapes hvert eneste sekund for hvert eneste menneske i 2020.

Slike enorme mengder data, kalles Big Data, datasett som er så store og komplekse at tradisjonelle datahåndteringssystemer ikke er i stand til å bearbeide eller analysere dem. For å møte denne utfordringen, flytter flere nettselskaper over til skyen.

Kort forklart er skybaserte løsninger skalerbare tjenester som tillater deg å lagre, prosessere og hente ut data fra internett. Stadig flere virksomheter flytter over i skyen, og innen nettdriften er skytjenester i ferd med å ta over for tradisjonell lagring av data og informasjon. For nettselskaper bærer skytjenester med seg betydelige fordeler. Microsoft fremhever tre essensielle gevinster:

  • Økt fleksibilitet: Etter hvert som IoT-løsninger blir utbredt i nettdriften, kan nettselskaper bruke skytjenester til å integrere en rekke teknologier og arbeidsoppgaver. Samtidig kan nettselskaper sentralisere komponentovervåkningen og forbedre kommunikasjonen på tvers av organisasjonen.
  • Effektiv håndtering av Big Data: Skytjenester tilbyr lagringsmuligheter for en rekke ulike datatyper fra ulike datakilder.
  • Avanserte analysemuligheter: Skyteknologi tillater nettselskaper å gjennomføre avanserte analyser for å overvåke helsetilstanden til komponenter og muliggjør prediktive vedlikeholdsmetoder, strømlinjet drift og lavere driftskostnader. Kraftige skybaserte analyser kan også assistere med laststyring og etterspørselsprognoser for å optimalisere effektiviteten.

En vellykket skystrategi krever imidlertid at nettselskapene har visse forutsetninger på plass. Hvilke disse er, kan du lese mer om i denne artikkelen: Sky er sky? 5 forutsetninger for en vellykket skystrategi

Kunstig intelligens (AI) og maskinlæring

AMS-infrastruktur, sensorer i strømnettet, værdata og data fra sosiale medier skaper muligheten for en enorm innsikt i og helt nye muligheter for nettdriften. Kunstig intelligens (AI) og maskinlæring kan hjelpe nettselskaper til å høste potensialet i en slik ny, datadrevet nettdrift.

Kunstig intelligens og maskinlæring er metoder som hjelper oss å håndtere store mengder data på en intelligent måte. Teknikkene tillater systemene dine å gjenkjenne normale flytmønstre, identifisere mønstre som avviker fra normen og forutse ulike hendelser i strømnettet. Istedenfor å ligge på etterskudd og forsøke å rette opp feil som har skjedd i nettet, skaper kunstig intelligens og maskinlæring muligheten til å være proaktiv og vise hva som kan skje før det faktisk skjer. 

Du kan lese mer om teknologien i denne artikkelen: Hvorfor AI og maskinlæring er avgjørende for ditt nettselskaps framtid.

Prosumenter, batteriteknologi og forbrukerfleksibilitet

Et økende fokus på fornybar energi, både her hjemme og i Europa, bidrar til at flere og flere lokale produksjonsenheter etableres og utfordrer den tradisjonelle enveismodellen for distribusjon av strøm.

Strømforbrukere er ikke hva de en gang var. Før var de passive konsumenter som forbrukte energi produsert ved et sentralisert kraftverk. I dag er de i ferd med å bli aktive prosumenter, som kan produsere, lagre og forbruke energi på egen hånd. Smarte strømmålere legger til rette for at plusskunder eller prosumenter, med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg, kan mate inn overskuddsenergi i nettet.

Etter hvert som fornybar energi inkluderes i distribusjonsnettet, vil energibehovet variere fra time til time, fra dag til dag og fra sesong til sesong. Dette skaper et fluktuerende energiforbruk hos sluttkundene. Batteriteknologi tillater nettselskaper å mellomlagre energi i kortere eller lengre tidsrom. De siste årenes utviklinger innen batteriteknologi gir nettselskaper muligheten til å inkludere batterier i nettdriften, noe som vil skape en rekke gevinster. Blant annet:

  • Nyttiggjøre overskuddskraft
  • Balansere energiforbruk og -etterspørsel
  • Bedre utnyttelse av nettkapasitet i områder med begrenset overføringskapasitet

Elbiler og effektkrevende apparater

Nye forbruksvaner ogen stadig større bruk av effektkrevende apparater, som gjennomstrømmingsvarmere, induksjonsovner, jordvarmepumper og elbilladere, skaper kapasitetsutfordringer i strømnettet. Som NVE påpeker i rapporten «Hva betyr elbiler for strømnettet?» vil økt elbillading skape utfordringer for transformatorer og kabler i distribusjonsnettet, ikke minst i områder med liten kapasitet og mange elbiler. Om etterspørselen overstiger den tilgjengelige kapasiteten, svikter nettet og det oppstår strømavbrudd.

Elektrifisering av transportsektoren, og øvrig bruk av effektkrevende apparater, har vært og er fortsatt en betydelig bekymring for nettselskaper, som står overfor betydelige investeringer for å imøtekomme et økende strømbehov og håndtere kapasitetsutfordringer. Men et økende antall elbiler på norske veier behøver ikke være et problem. Elbilene kan bli en ressurs for strømnettet.  

I dette blogginnlegget kan du lese mer om hvordan: Snu elbilen – gå fra utfordring til ressurs

Kundeforventninger om nye tjenester

Kunder har høyere forventninger til tjenestetilbydere enn noen gang. Gårsdagens passive forbrukere er i ferd med å erstattes av engasjerte og velinformerte kunder. Ifølge en undersøkelse utført av Accenture, ønsker 58 prosent at nettselskapet deres skal tilby dem anbefalinger og forslag til energibesparingsmuligheter. I tillegg har kundene blitt digitale. Ifølge den samme undersøkelsen ønsker 92 prosent personalisert kommunikasjon på digitale flater.

Som en konsekvens etablerer stadig flere nettselskaper mobile apper for faktureringsinformasjon, visualisering av nyttig informasjon, betalingsløsninger og kommunikasjon i forbindelse med strømbrudd. Ringeriks-Kraft, for eksempel, har som mål å bevege seg fra å være kun en kraftleverandør, til å bli en energipartner for kundene sine. Ved hjelp av skybaserte løsninger håndterer de og nyttiggjør seg av dataene som strømmer inn fra kundenes AMS-enheter og gir dem muligheten til å ta kontrollen over sitt eget strømforbruk med den mobile sluttbrukerappen SMARTliv

Droner

I nær framtid vil droner revolusjonere nettdriften. Men ikke hvilke som helst droner. Morgendagens nettdrift vil benytte seg av intelligente droner. Ved hjelp av sanntidsanalyser vil morgendagens droner oppdage avvik på stolper, linjestrekk og andre elementer som påvirker kraftlinjene dine. Ved hjelp av sensorer, kunstig intelligens og maskinlæring vil dronene være i stand til å fange opp feil og mangler i kraftnett landet over. 

Intelligente droner bringer med seg følgende muligheter til nettdriften:

  • Nye inspeksjonsmetoder
  • Raskere responstid ved strømbrudd
  • Mer effektiv dataanalyse
  • Evnen til å forutse fremtidige hendelser
  • Bildeanalyse som tillater dronene å gjenkjenne objekter i nettet ved hjelp av maskinlæring

Les mer om temaet i denne artikkelen: Hvorfor droner vil revolusjonere nettdriften

Flernytteselskaper

Vi beveger oss mot en mer effektiv og økonomisk bærekraftig strømforsyning. Som en konsekvens utvikler stadig flere aktører i kraftbransjen seg til å bli såkalte flernytteselskaper, eller multi-utilities.

Aktører i kraftbransjen kan kombinere forretningsmodeller og skape multifunksjonell infrastruktur og flerfunksjonelle forretningsmodeller. Lyse Energi AS er et godt eksempel. De drifter allerede kraft, varme, gass og bredbåndskommunikasjon og er i ferd med å innlemme interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk. 

Ved å ta en aktiv rolle i det fremvoksende smart city-økosystemet, kan også nettselskaper posisjonere seg som en uunnværlig bypartner og avdekke nye inntektskilder. Du kan lese mer om temaet i denne bloggartikkelen: Hvorfor smarte nettselskaper bør hjelpe smarte byer

Last ned gratis e-bok: Nettdrift Anno 2020:  Digital disrupsjon i energisektoren;

3. Digital nettdrift: Lover og regler

Med økende digitalisering av energibransjen, følger det også regulatoriske endringer. Flere av dem får dyptloddende følger for nettdriften. Her nevner vi noen av de viktigste nettselskaper bør sette seg inn i.

General Data Protection Regulation (GDPR)

Personvern har alltid vært viktig. Når General Data Protection Regulation (GDPR) trer i kraft, vil det bli kritisk. Som konsulentfirmaet McKinsey forklarer, har GDPR til hensikt å sikre at personlige data er beskyttet mot misbruk eller tyveri og gi EU-borgere kontroll over hvordan dataene deres brukes. For å håndtere en økende mengde kundedata i samsvar med GDPR, er det helt nødvendig at nettselskaper gjør seg kjent med den nye lovgivningen.

Datatilsynet presenterer en verdifull oppsummering av de veiledende prinsippene i GDPR:

  • Behandlingen av personopplysninger må være lovlig
  • Personopplysninger skal kun behandles for spesifikke, uttrykkelige, angitte og legitime formål
  • Mengden innsamlede personopplysninger må begrenses til det som er nødvendig for å realisere innsamlingsformålet
  • Personopplysninger som behandles skal være korrekte og oppdateres om nødvendig
  • Personopplysninger skal lagres slik at de slettes eller anonymiseres når de ikke lenger er nødvendige for det formålet de ble hentet inn for
  • Personopplysninger skal behandles slik at opplysningenes integritet og fortrolighet beskyttes
  • Behandlingsansvarlig er ansvarlig for å opptre i samsvar med reglene for behandling av personopplysninger

Lagring av kraftsensitiv informasjon

Beredskapsforskriften har strenge krav om å sikre informasjon som kan benyttes til å skade anlegg eller system i energiforsyningen. Denne informasjonen, såkalt kraftsensitiv informasjon, omfatter informasjon som gjelder infrastruktur, produksjon og transmisjon som kan brukes til planlegging av sabotasje, lokaliseringsinformasjon eller som er unntatt offentligheten. 

NVE har skrevet mye om hvilke regler som er førende når det gjelder lagring av kraftsensitiv informasjon, spesielt med tanke på at skytjenester har blitt mer utbredt i nettdriften.

Du kan lese mer om temaet i denne artikkelen: Forbudt? Hva sier NVE om bruk av skytjenester i nettdriften?

Bruk av droner i nettdriften

Med bruk av droner i nettdriften, følger en liste med lover og regler som har til hensikt å tilrettelegge for en sikker praksis. Etter hvert som droneteknologien utvikler seg, dukker det stadig opp nye reguleringer nettselskaper må ta høyde for. 

Per i dag kreves det to bevillinger for kommersiell bruk av droner. Kommersielle aktører må søke om fototillatelse fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og operatørtillatelse fra Luftfartstilsynet. For å få tillatelse fra Luftfartstilsynet, må du presentere en manual på hvordan du har planlagt å bruke dronen.

Les mer om temaet i denne artikkelen: Droneteknologi i reguleringsmodellen

4. Digital nettdrift i Norge

Norsk energibransje står overfor en digital disrupsjon. Den teknologiske utviklingen har skutt fart og plassert norske nettselskaper midt oppe i en kraftig digitalisering, en utvikling som lokker med nye muligheter for en langt mer effektiv nettdrift enn tidligere mulig. På mange måter har den store AMS-utrullingen som har vært startskuddet som har satt det hele i gang. 

Ved å ta i bruk ny teknologi, der maskinlæring, kunstig intelligens, skybaserte tjenester, Internet of Things og Big Data er bærende elementer, kan norske nettselskaper få dyp innsikt fra dataene AMS-infrastrukturen genererer. Denne innsikten kan brukes for å utnytte den eksisterende infrastrukturen langt mer effektivt. Og flere norske nettselskaper er allerede godt på vei. Her nevner vi noen nettselskaper som har kommet godt i gang med å utnytte gevinstene i AMS-utrullingen og sin digitale transformasjon.

Ringeriks-Kraft

Som en av bransjeaktørene som aktivt forfølger mulighetene i morgendagens nettdrift, har Ringeriks-Kraft gjennomgått store, radikale endringer og aktivt utviklet nye produkter og tjenester for kundene deres. De var det første nettselskapet som rullet ut AMS, og jobber kontinuerlig i forskningsprosjektet Astrum for å realisere ny funksjonalitet som tar i bruk dataene som blir tilgjengeliggjort gjennom AMS-måleren. 

For å utnytte mulighetene og gevinstene som ligger i AMS-infrastrukturen, har Ringeriks-Kraft tatt i bruk et overordnet skybasert system for å visualisere tilstands- og bruksinformasjon til hver av de 22 000 smarte målerne. Morten Sjaamo, prosjektleder i Ringeriks-Kraft, forteller:

«Nå har vi ett sted å gå inn for å se på sammenhengene, og det er den største gevinsten for oss. Vi har fått en løsning for å håndtere belastningsgrad på trafoene og en løsning som hjelper oss med å sende varsel til kundene ved både planlagte utkoblinger og ved feil. Det er to reelle eksempler vi ikke hadde systemer for tidligere, og som vi nå håndterer på en god måte».

Norgesnett

Norgesnett er et resultat av fusjonen mellom Askøy Nett AS, Follo Nett AS og Fredrikstad Nett AS, og har gjennom områdekonsesjon ansvaret for strømnettet i mesteparten av Fredrikstad, Hvaler, Nesodden, Røyken, Enebakk, Ski og Askøy. Med omlag 100 000 kunder og en målsetting om å være blant de mest lønnsomme og effektive nettselskapene i Norge, har Norgesnett tatt i bruk et kjernesystem for måleravlesning og AMS-styring for å sikre at verktøyet er optimalt rigget for å forbedre nettoperasjoner og forbrukerfleksibilitet. 

Norgesnett ser for seg å spare penger på AMS-investeringen ved å:

  • Få lavere kostnader i prosessen fra målerverdi til fakturering
  • Redusere feil i fakturering og få færre henvendelser til kundesenteret
  • Få eksakt kunnskap om belastningen i distribusjonsnettet, noe som igjen gir bedre grunnlag for investeringer, slik at feilinvesteringer kan unngås
  • Få alarmer fra AMS, for eksempel fra jordfeil. Dette danner grunnlaget for automatiserte prosesser, som automatisk varsling av kunder i forbindelse med feil. På denne måten kan utrykninger unngås

Systemet samler inn data fra interne og eksterne kilder, gjennomfører analyserer i sanntid og visualiserer dataene i dashbord for å muliggjøre smartere, raskere og bedre beslutninger.

Sogn og Fjordane Energi

Sogn og Fjordane Energi (SFE) er et energikonsern som er både netteier, vannkraftprodusent og kraftleverandør. De har så langt gjennomført det som skal til av avtaler, innkjøp, datavask, tester og systemendringer knyttet til AMS-utrullingen. De har montert den nødvendige infrastrukturen og er klare til å gå i gang med selve målermonteringen. 

For å møte utfordringer knyttet til både kapasitet og ressursbruk samt nettleie og omdømme, har de investert i et toppsystem som vil øke samspillet mellom de ulike fagsystemene og utfylle SCADA på driftssentralen, NIS på nettdrift og nettutvikling og AMS for måling og avregning. Med SCADA som sørger for god kontroll på det overordnede nettet og AMS som gir god kontroll på sluttkundene og den ytterste enden av distribusjonsnettet, fyller toppsystemet tomrommet mellom disse systemene og sammenhengene mellom dem. Som Ole Gaute Hovstad, IKT-arkitekt i Sogn og Fjordane Energi, forteller har dette «gjort oss bedre i stand til å møte den digitale fremtiden». 

Hurum Nett

Hurum Nett holder til på Tofte i Buskerud, og har drøyt 7200 kunder og 12 ansatte. De er eid av Hurum kommune og rår over 550 kilometer fordelingsnett, både høy- og lavspent. Som de fleste andre nettselskaper står de overfor utfordringer med å bruke AMS-dataene på en smart måte som gir merverdi for nettdriften, det vil si mindre tap, bedre investeringer, sikrere nettdrift og bedre effektivitet. 

Men Hurum Nett har kommet godt på vei allerede. De tilbyr allerede plusskunder å selge overskuddsenergi tilbake til strømnettet gjennom ordningen Smart Strøm. I tillegg har de tatt i bruk et toppsystem som kan estimere og validere timesverdier, overføre data til kundesystemet og gi dem oversikt over alarmer og hendelser. På lang sikt ser de for seg gevinster i form av sanntidsovervåking av nettet og bruk av droner til feilsøking og inspeksjon.

Dra nytte av digitaliseringen

Vi i eSmart Systems publiserte i 2018 en e-bok der vi undersøker hvordan fire norske nettselskaper møter utfordringene energibransjen står overfor, hvilke muligheter de ser i en digitalisert nettdrift og hvordan de håndterer den massive utrullingen av AMS-infrastruktur.

Last ned gratis: Fire norske nettselskaper og Connected Grid 

5. Verdi og kostnadsbesparelser av digital nettdrift

Å ta i bruk de teknologiske mulighetene og møte behovene og trendene som driver frem et digitalt, smart nett, og utnytte dataene som genereres av et smart nett på en optimal måte, vil føre til en rekke gevinster i nettdriften.

  • En undersøkelse gjennomført av Smart Grid Forum og analysert av Ernst & Young, viser at en oppgradering til et smart nett vil kunne spare investeringskostnader med nærmere 20 milliarder britiske pund, sammenlignet med å utvide nettkapasiteten uten smart teknologi
  • Ifølge konsulentfirmaet McKinsey kan digitale teknologier i nettdriften redusere driftskostnader med opptil 25 prosent og øke ytelsen med opptil 40 prosent innenfor områder som sikkerhet, pålitelighet og kundetilfredshet
  • Konsulentfirmaet CapGemini rapporterer at en effektiv utnyttelse av Big Data i nettdriften kan redusere antallet vedvarende strømbrudd med opptil 50 prosent
  • Droner bærer med seg potensialet for besparelser på 60 prosent når det gjelder KILE-kostnader og på 40 prosent når det gjelder driftskostnader knyttet til akutt utfall
  • Ifølge Intel tillater smarte nettselskaper å gjennomføre prediktive analyser og bevege seg fra reaktiv til proaktiv nettdrift. Dette vil bidra til å redusere investeringskostnader, skape muligheten for å utnytte forbrukerfleksibilitet, øke kapasiteten for fornybar energi, redusere vedlikeholdskostnader, tilfredsstille regulatoriske krav og forsterke kundeengasjementet
  • Ifølge Gemini, et nettsted for forskningsnyheter publisert av NTNU og Sintef, kan smart nett-teknologi i Norge redusere behovet for investeringer i strømnettet med nær 15 milliarder kroner

6. Barrierer for å oppnå en digitalisert nettdrift

Basert på vår erfaring med å hjelpe nettselskaper med sin digitale transformasjon, presenterer vi her en rekke typiske barrierer man ofte møter på når man skal oppnå en digitalisert nettdrift.

  • Utdaterte IT-systemer: Dataanalytikere og tradisjonelle IT-systemer vil bli fullstendig ute av stand til å møte den enorme mengden data som strømmer inn fra et stadig mer digitalisert strømnett. Behovet for å oppdatere eksisterende IT-systemer kan føre til intern motstand for å bytte ut systemer som er kjente for medarbeiderne som bruker dem.
  • Silomentalitet: Digitaliseringen vil gjøre nettdriften mer kompleks. Nettselskaper må slå sammen tidligere usammenhengende datatyper og finne metoder å utnytte en delt database, både innenfor og utenfor organisasjonen. Interoperabilitet er et sentralt begrep innen smart grid-feltet. Det betyr at ulike systemer kan utveksle informasjon på tvers av hverandre. En nedbrytning av silomentaliteten, er helt avgjørende for å kunne lykkes med en digital nettdrift.
  • Utilstrekkelig utnyttelse av ny teknologi: Ny teknologi har til hensikt å effektivisere nettdriften. Men om teknologien blir installert for deretter å bli stående ubrukt eller uutnyttet, vil man ikke oppnå en effektiv nettdrift i en digital verden. AMS-utrullingen er et godt eksempel. Det er et krav å installere AMS-infrastruktur, men om man ikke utnytter alle mulighetene teknologien tilbyr, vil man ikke oppnå gevinstene i en digital nettdrift.
  • Mangel på digital kompetanse: Mangel på digital kompetanse er blant de største barrierene til digitalisering. Ifølge en undersøkelse publisert av SAP manglet 64 prosent av respondentene den nødvendige digitale kompetansen for å gjennomføre en suksessfull digital transformasjon. Dette gjelder også for flere norske nettselskaper. For å bryte digitaliseringens barrierer, må nettselskaper tiltrekke seg digitale hoder eller inngå samarbeid med aktører som kjenner mulighetene til og kan utnytte ny teknologi.

7. Hva er konsekvensen av ikke å digitalisere nettdriften?

Nettselskaper som lar være å investere i og utnytte ny teknologi og fortsetter å drifte nettet på samme måte som før, vil få utfordringer med å møte nye effektivitetskrav og strammere inntektsrammer. Etter hvert som progressive nettselskaper tar i bruk moderne teknologi for å effektivisere nettdriften, vil de sette standarden for driften av et effektivt, smart nett og NVE vil stramme inn inntektsrammene sine. 

Hva vil konsekvensen bli? Vil nettselskapene som fortsetter å investere i gammel og utdatert teknologi havne bakenfor og potensielt risikere konkurs eller oppkjøp av nettselskaper som digitaliserer nettdriften?

8. Hvordan komme i gang med en digitalisert nettdrift?

En effektiv nettdrift i en digital verden krever en del endringer. Teknologiutviklingen stiller helt nye krav til databehandling og analyse, miljø- og bærekraftinitiativer bidrar til en økning i antall elbiler og forbrukere som lagrer og produserer fornybar energi. Så, hvordan skal man navigere iblant alle teknologier, trender, lover og regler?

Bryt ned siloene

Dagens nettselskaper er vanligvis organisert i siloer basert på ulike funksjonelle områder. For å være rustet for fremtidens nettdrift, må man kunne ta i bruk data fra de ulike vertikalene og sammenstille dem på en sentralisert plattform. Dette krever en konvergens av driftsteknologi (OT) og informasjonsteknologi (IT). Å bryte ned disse siloene mellom driftsteknologi, som SCADA og DMS, på den ene siden og informasjonsteknologi, som kundeinformasjonssystemer (KIS) og AMS, på den andre, muliggjør en datadeling som ikke bare forbedrer systemene, men også reduserer kostnadene, forbedrer kundetilfredsheten og muliggjør en mer effektiv utnyttelse av den eksisterende infrastrukturen.

Les også: Nettselskap: Slik utnytter du eksisterende infrastruktur bedre

Tenk cybersikkerhet og personvern

Jo mer digital strømnettet blir, desto mer sårbart blir det for angrep. Nye sikkerhetsrisikoer vokser frem side om side med det smarte, digitale nettet. Sensorer og IoT åpner døren for nye angrepspunkter, skybaserte tjenester kan åpne døren for industrispionasje og en økende mengde innsamlet data skaper nye personvernrisikoer.

En optimal ivaretakelse av cybersikkerhet og personvern krever en IT-infrastruktur som tillater deg å prosessere, lagre og utnytte kunderelatert og kraftsensitiv data på en trygg måte. Microsoft fremhever en rekke egenskaper en slik infrastruktur bør ha:

  • Identitets- og tilgangsstyring
  • Datatilgangskontroll og krypteringsmuligheter
  • Virtuelle maskiner som ikke har tilgang til en fysisk host server
  • Isolering for å unngå uautorisert og utilsiktet informasjonsoverføring
  • Virtuelle nettverk og brannmurer
  • Sikker fjerntilgang
  • Loggføring og overvåking
  • Trusselhåndtering

Les mer om temaet her: Hacking og cyberangrep: Er energiselskaper mer sårbare i skyen? 

Ta i bruk en overordnet systemplattform

Etter hvert som Internet of Things og Big Data blir uunnværlige komponenter i morgendagens nettdrift, øker antallet forbindelser og mengden data som må behandles betraktelig. Tradisjonelle datasystemer er ikke designet for eller i stand til å prosessere og analysere Big Data. Samtidig mangler en rekke nettselskaper den nødvendige IT-arkitekturen og prosessene som er nødvendig for å gjøre dataene operasjonelt anvendbare.

For å takle de store endringene som er i ferd med å påvirke nettdriften på best mulig måte, er du avhengig av en overordnet systemplattform som favner om alle mulighetene i en digital nettdrift, uten blindveier. En slik plattform bør kunne gjøre følgende:

  • Håndtere og analysere store mengder sanntidsdata fra ulike typer sensorteknologi
  • Kunne takle den fremtidige utviklingen av varierende typer krevende data
  • Stå på linje med trender og forandringer i markedet

Ta i bruk maskinlæring og kunstig intelligens

Maskinlæring og kunstig intelligens er helt nødvendig for å analysere den store mengden data som samles inn gjennom sensorer og IoT. Ved å ta i bruk algoritmer som lærer av data, gjør maskinlæring det mulig å finne skjulte mønstre og gi ny innsikt uten å bli eksplisitt programmert til å lete et spesifikt sted i dataene.

Les mer: AMS-kundedata blir til gull med AI og maskinlæring

9. Viktigheten av en overordnet systemplattform

Morgendagens nettdrift er avhengig av et toppsystem som kan kommunisere med de ulike forretnings- og fagsystemene for driften av nettet. En slik overordnet systemplattform krever ikke nødvendigvis at du bytter ut hele systemet ditt. En optimal systemplattform «spiser» seg ned i siloene og bruker åpne standarder for å hente opp dataene fra de ulike forretnings- og fagsystemene. I praksis betyr det at ulike systemer kan utveksle data og informasjon på tvers av hverandre for å gi deg nye muligheter i nettdriften og -planleggingen, samt forbedre kundeorienterte prosesser.

Les mer om temaet i denne bloggartikkelen: SCADA / DMS / AMS / NIS: Begreper som har gått ut på dato?

Hvilke fleksibilitetskrav bør du stille til et nettsystem?

Med tanke på at antallet sammenkoblinger og sensorer i strømnettet og mengden data som samles inn vil øke over tid, er det nødvendig med et nettsystem som gir deg fleksibiliteten du trenger for å skalere opp ettersom behovet melder seg. 

Skybaserte løsninger tillater deg å starte i det små med liten risiko og lite investeringskostnader, og gir deg muligheten til å ekspandere og skalere opp etter hvert som det blir behov for det. Men det hjelper ikke å flytte driften av eksisterende, gamle systemer over i skyen. Løsningen må være skalerbar, uten utdatert infrastruktur og designet for Big Data og avansert analyse.

Hvilke grensesnitt må et nettsystem støtte?

Et nettsystem for effektiv nettdrift i en digital verden må kunne støtte følgende grensesnitt:

  • Supervisory Control and Data Acquisition (SCADA)
  • Nettinformasjonssystem/Geografisk informasjonssystem (NIS/GIS)
  • Kundeinformasjonssystem (KIS)
  • Nettstasjonsovervåking (NSO)
  • Avanserte Måle- og Styringssystemer/Head-End Systemer (AMS/HES)
  • Elhub

Les også: Veien til de mest avanserte IT-systemene er nærmere enn du tror

10. Digital transformasjon: Hvordan velge riktig samarbeidspartner?

Digitalisering av nettdriften er ingen enkel oppgave å gjennomføre. Det er mye å ta hensyn til og mye å tenke på. Derfor er det essensielt at du velger en samarbeidspartner som kan støtte den digitale transformasjonen av nettdriften din på tvers av hele verdikjeden. Før du velger en samarbeidspartner som skal hjelpe deg i din digitale transformasjon, bør du stille deg følgende kritiske spørsmål:

  • Har de inngående kjennskap til energibransjen og utfordringene og mulighetene dere står overfor?
  • Har de hjulpet andre nettselskaper med digital transformasjon?
  • Tilbyr de løsninger som tillater deg å samle inn, analysere og visualisere data fra ulike forretnings- og fagsystemer?
  • Kan de hjelpe deg med å kutte kostnader ved å utnytte ny og innovativ teknologi?
  • Tilbyr de en systemplattform som gir deg muligheten til å starte i det små og skalere opp når du har behov for det?
  • Har de en strategi som kan ivareta cybersikkerhet og personvern i nettdriften din?
  • Benytter systemplattformen deres åpne standarder?
  • Har de et nettverk inn mot energibransjen og tilgang på fagkunnskap fra erfarne aktører i bransjen?
  • Er de oppdatert på lover og regler som påvirker nettdriften i en digitalisert hverdag?
  • Har de plassert kunstig intelligens og maskinlæring i kjernen av verdiproposisjonen sin?

Kontakt oss for mer informasjon