Slik øker du kapasiteten for elbillading i næringsbygget

1. Økende antall elbiler, økende ladebehov

Fra 2014 til 2018 økte andelen elbiler og ladbare hybrider i Norge i en forrykende fart.

Denne oversikten fra Norsk Elbilforening viser hvor mange elbiler og ladbare hybrider som kjører rundt på norske veier:

Økningen i antall elbiler bare i løpet av de fire siste årene er betydelig (44 778 i 2014 til 228 352 i 2018). Ladeinfrastrukturen har derimot ikke ekspandert i samme fart, noe som gjør at ladebehovet i dag er større enn ladetilbudet. Dette er en utfordring som må løses for at elbiler skal fortsette å være et godt alternativ til bensin- og dieselbiler.

Parkeringsforskriften pålegger alle offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg å tilby lademulighet ved minimum 6 prosent av parkeringsplassene.
Offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg defineres som all parkering der hvor det ellers tilbys parkering mot betaling eller med tidsbegrensning.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2018, da skal ladeplasser for elbil være på plass. Enkelte parkeringsområder er gitt unntak fra kravet om ladeplasser frem til 1. januar 2020, men selv om fristene for gjennomføring er skjøvet frem i tid, er det tydelig hvilken vei dette går: det vil i stadig økende grad kreves muligheter for å lade elbil der hvor man kan parkere bilen.

Utviklingen i ladbare kjøretøy har skapt nye utfordringer for energisystemene; økt dynamikk og uforutsigbarhet på sluttbrukersiden, og kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet på grunn av økt effektbehov i høylastperioder. Fordi det er kostbart å utvide strømforsyningen, vil det lønne seg å se på hvilke muligheter man har for å effektivisere bruken og fordelingen av den strømmen som allerede er tilgjengelig.

Ifølge NVE er elektrifisering av veitransport en effektiv måte å redusere utslipp på

2. Elbillading som del av en større helhet

I følge den nye klimaloven skal Norge i 2030 ha redusert klimagassutslipp med minst 40 prosent sammenlignet med tallene fra 1990. I 2050 skal utslippene være redusert med 80 til 95 prosent. Dette er ambisiøse mål, og elbilen vil spille en sentral rolle hvis vi skal nå disse målsettingene.

Norges Vassdrags og Energiverk (NVE) slapp i 2016 en rapport som blant annet konkluderer med at elektrifisering av veitransport vil være en effektiv måte å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge.

NVE påstår videre at det norske strømnettet i 2030 vil være i stand til å levere strøm til 1,5 millioner elbiler, som er det estimerte antallet man regner med å se på norske veier i 2030. Dette er lovende utsikter, men om det skal være realistisk å ha så mange elbiler på norske veier innen den tid, må mulighetene for å lade elbiler forbedres betraktelig.

3. Hvem passer elbillading for?

Mange eiendomsaktører sitter på en stor uutnyttet fleksibilitet i eksisterende energiressurser og anlegg, samtidig som de møter en økende etterspørsel etter ladeplasser tilknyttet bygg og parkeringsanlegg.

For følgende aktører vil det være lønnsomt å investere i elbilladere:

Eiendomsutviklere
Alle som skal sette opp anlegg – enten det er bolig eller bydeler
Eiere av større eksisterende anlegg
Eiere av næringsbygg
Alle som har offentlig tilgjengelig parkeringsplass, jamfør Parkeringsforskriftens minimumskrav på 6 prosent elbillading
Alle med egne kjøretøyparker med tjenestebiler (hjemmehjelptjenester o.l.)

Jo større volum av parkeringsplasser eller boenheter som skal settes opp over en periode, desto større verdi gir det å etablere tilstrekkelig med elbillading.

Kostnadene knyttet til etableringen gjør at det lønner seg å tenke langsiktig. Er det snakk om en liten satsning hvor planen er å sette opp fem ladestasjoner totalt, gir dette liten verdi.

Alle prognoser taler for at det vil lønne seg å satse på elbillading i fremtiden, og en fremoverlent satsning vil etter all sannsynlighet være en fornuftig investering, både for miljø og bunnlinje.

Les også: Spar (på) fleksibiliteten din, ikke kilowattene

4. Hvordan skaper elbillading verdi?

For et borettslag er elbillading en potensiell inntektskilde. Før dette kan settes ut i praksis, må en tillatelse innhentes, for å kunne innhente informasjon om beboernes forbruksmønster. Så fort dette er kartlagt, kan et styringssystem integrert med resten av energisystemet i bygget gi en oversikt over hvor mye ledig kapasitet som finnes i det eksisterende anlegget. Et slik styringssystem kan benytte informasjon fra en smartmåler av typen som nå finnes i de fleste norske hjem. Den gir en oversikt over hvordan forbruket fordeler seg, noe som tillater eieren av bygget å legge til rette for maksimal utnyttelse av den strømmen man allerede disponerer. Sitter man med et strømoverskudd, kan man selge den strømmen tilbake til netteier og Statnett.

Den kartleggingen man gjør i et borettslag av totalt forbruk og hvordan dette fordeler seg døgnet gjennom gir stor forutsigbarhet. Lading om natten er også en reell mulighet, og en svært fordelaktig måte å utnytte hele kapasiteten i et borettslag. I et bygg hvor antall brukere og følgelig forbruk er mer varierende, som et kjøpesenter eller annen type kundeparkering der trafikken naturlig begrenser seg til noen få timer per dag, er det vanskeligere å skaffe en fullstendig oversikt. Dette gjør borettslag spesielt godt egnet til å hente maksimale fordeler fra en slik fleksiordning.

Begrepet prosument er satt sammen av ordene konsument og produsent. Det beskriver i denne sammenhengen en som er både konsument og produsent av energi. Maksimal utnyttelse av eksisterende kapasitet er prosument-begrepet i praksis, og prinsippet som ligger til grunn for en slik utveksling utgjør en viktig del av den grunnmuren vi må bygge den bærekraftige fremtiden på.

Fordi en manglende ladeinfrastruktur i dag er den største bremsen for adopsjon av elbiler, vil de som kan tilby lading ha et solid konkurransefortrinn. For en stadig økende del av boligmarkedet er lademulighet for bil et av kriteriene ved valg av ny bolig. Jo flere ladepunkter man tilbyr, desto større verdi tilfører det eiendommen. Gode lademuligheter vil også gjøre eiendommen mer attraktiv for alle som kjører elbil, enten det er beboere i et borettslag eller kunder av en bedrift.

Les også: Elbiler: Utnytt kapasiteten i nettet og få bedre ladetilgang

5. Ulemper med elbillading og hvordan du unngår dem

Det er i hovedsak to ulemper mange er bekymret for når de skal installere elbilladere: Mangelen på forutsigbarhet i den rivende teknologiutviklingen og kostnadene knyttet til driften av et ladeanlegg. Selv om en rask utvikling ofte er et gode, kan det også så tvil om hvor lenge den teknologien man investerer i dag vil holde mål.

Flere av de mest utbredte oppfatningene om hva som er utfordrende med elbilladere kan unngås dersom man gjør et grundig kartleggingsarbeid før man installerer dem. Det er et lovkrav med årlig service på ladestasjonene, og det er derfor hensiktsmessig med en service- og vedlikeholdsavtale.

Sitter du allerede på et anlegg med elbilladere og ønsker å utvide kapasiteten, er første bud å sjekke om det eksisterende forsyningsanlegget og kablingen er konstruert slik at det enkelt kan oppgraderes.

Det beste tipset for å sikre et ladeanlegg som verken vil være for kostbart i drift eller bukke under som følge av fremtidens teknologiske nyvinninger, ligger i forberedelsene. Bruk god tid og hent inn nødvendig ekspertise for å gjøre en grundig kartlegging av hva du trenger.

I motsetning til hva mange umiddelbart tenker, er ikke riktig utstyr avgjørende. Fokuser på å velge den forsyningen og infrastrukturen som er best egnet for ditt anlegg. En kvalifisert leverandør vil insistere på å starte med forsyningsskap og kabling som enkelt kan utvides. Så lenge denne muligheten eksisterer i infrastrukturen, vil anlegget kunne følge den utviklingen som måtte komme.

6. Hva koster det å etablere elbilladere for næringsbygg?

Når du skal etablere elbilladere, skiller vi mellom to typer kostnader: installasjonskostnader og driftskostnader.

Installasjonskostnadene er knyttet til:

Innkjøp av selve laderne
Innkjøp og administrasjon av eventuell betalingsløsning
Graving og installasjon
Utvidelse av strømforsyningen hvis det trengs

Driftskostnadene er knyttet til:

Kostnaden av den effekten og strømmen som brukes
Driftskostnader for de valgte løsningene
Lisenskostnad for smartstyring og en app for brukerne dine

7. Kan jeg skaffe elbilladere som tjeneste?

Det finnes i dag flere aktører som tilbyr elbillading som en leasingtjeneste, og her er det ulike forretningsmodeller å velge mellom. Som regel innebærer leasing at leverandøren tar installasjonskostnaden, mens en selv står for driftskostnadene. Så fort anlegget tas i bruk, kan man ta i bruk en betalingsløsning som gjør at hver enkelt elbileier betaler for sitt eget strømforbruk. Disse summene går rett til den som drifter ladeanlegget, og slik nedbetales både installasjons- og driftskostnadene over tid.

Fordelen med leasing er at man kan delegere så mye av ansvaret som man ønsker. Installatøren kan for eksempel ha ansvaret for både installasjon, drift og teknisk støtte. Det er verdt å merke seg at dersom man setter bort driften til en ekstern aktør, vil denne leverandøren også ta med seg store deler av driftsinntektene ladetjenesten genererer.

8. Slik planlegger du elbilladere i næringsbygget

Før du bestemmer deg for å etablere elbillading i et næringsbygg, er det flere faktorer som bør tas med i betraktningen.
Det første og aller viktigste steget, er å definere de behovene som skal imøtekommes.

Her er noen kontrollspørsmål du gjerne kan stille deg:

Når er forbruket størst?
Når og hvor ofte oppstår ladebehovet?
Hvor mange ladere er det behov for i dag?
Hvor mange ladere vil det bli behov for på sikt?
Skal jeg ta betalt for å tilby elbillading?
Hvilken kapasitet har dagens strømforsyning og hvordan kan man best utnytte denne?
Hvilke styringsløsninger kan tas i bruk for å effektivisere måten man bruker og fordeler strømmen på?
Hva blir kostnaden dersom strømforsyningen må utvides?

I byområder kan plassbegrensning være en utfordring når man skal sette opp ladestasjoner. Den ideelle løsningen hadde vært å bygge ladestasjoner i tillegg til de parkeringsplassene man allerede har, men i tettbygde strøk er dette ofte ikke en mulighet. Alternativet blir da å ta i bruk de eksisterende parkeringsplassene. Har man gjesteparkering er det en god løsning å installere ladestasjoner der.

9. Hva bør jeg tenke på ved investering og utstyrsvalg?

I planleggingen av en investering som elbillading er, er det hensiktsmessig å tenke i store linjer og forsøke å se helheten. Da er det større sjanse for at du ender opp med et så dynamisk og velfungerende ladeanlegg som mulig.

Forsyning og infrastruktur er selve grunnlaget for et bærekraftig og effektivt ladeanlegg. Velger du feil løsning på infrastruktur fra starten, kan du risikere at det må erstattes allerede etter fem år. Med riktige valg av infrastruktur kan anlegget ha en levetid på 30 år. Har du ikke lagt inn mulighet for utvidelse som et kriterium i etableringen av anlegget, kan du risikere betydelige kostnader også i andre runde. Dersom du sørger for å ha forsyningsskap og kabling som gir mulighet for å utvide, vil dette redusere utvidelseskostnadene betraktelig.
Riktig oppsett fra starten kan redde hele systemet.

Før du velger og investerer i utstyr, bør du sørge for at:

Utstyret er testet og har gode referanser
Legg vekt på at styringsdelen fungerer godt.
Anlegget kan styres som en felles ladestasjon
Dette er den mest effektive måten å skaffe oversikt over forbruket på, og vil være svært kostnadsbesparende.
Du ikke lar deg villede av gunstig pris
Ikke fall for det tilbudet med lavest pris. Med en billig ladestasjon risikerer man å velge bort funksjonalitet, noe som kan komme til å koste dyrt i drift.
Du investerer i intelligens som styrer hvor mye effekt som går inn i ladingen
Slik er det lettere å styre unna effektavgiften.
Det er mulighet for oppfølging
Sjekk referanser også på dette, og sørg for at det er en solid garanti.

10. Hvordan utnytter jeg data fra laderne?

Forskning viser at å styre ladingen eller introdusere lagringskapasitet er det som reduserer effektbehovet mest. I prosjektet ChargeFlex i 2015-2017 ble det utviklet og testet en software som som gir oversikt over og mulighet for styring av energiressurser ved hjelp av prediksjoner, er resultatet tydelig: Optimering (styring av lading) slår regelbasert styring, med hele 43 prosent spart kapasitet, mot regelbasert styrings 24 prosent besparelse.

Elbilladeren kan kommunisere med nettselskapets AMS-måler og sette i gang lading når det er liten belastning på nettet og strømmen er billigere. Det finnes i dag flere alternativer til slike systemer og styringsverktøy som kan legge til rette for at du kan utnytte den strømmen du har fullt ut.

Grunntanken er at du i sum reduserer eller utjevner strømforbruket, noe som vil være gunstig både for bunnlinja og miljøet.

Les også: Hvordan styre ditt energisystem smartere med et toppsystem

11. Hvordan tilrettelegger jeg for minst mulig ressurskrevende drift?

Ved å installere laderne i én stor stasjon med felles uttak fra ett og samme målepunkt og forsyningsanlegg, kan du også hente ut samlet data fra hele anlegget. Data fra ladere som kobles opp kan brukes til å optimalisere vedlikehold og redusere reparasjons- og nedetid. Et godt styringsverktøy er et som optimaliserer bruken av den eksisterende strømforsyningen.

Også for næringsbygg kan tilbakesalg av strøm være en inntektskilde. Kostnadsbasen er effekt og strøm, og har man kontroll over det og kan styre strømmen innenfor de rammene brukernes forbruksmønster gir, er tilbakesalg av overskuddsstrøm en potensiell inntektskilde også her.

Elbilister er innforstått med at det koster penger å lade. Ved å kreve betaling for ladingen kan det finansiere videre drift. Det viser seg at elbilister stoler mer på ladestasjoner som de betaler for å bruke, fordi dette gjerne er synonymt med at ladeanleggene er tilgjengelige og godt vedlikeholdt. For elbilisten er forutsigbarhet og sikker tilgjengelighet det viktigste. Ved å ha en god serviceavtale sikrer du et anlegg som fungerer optimalt, og kan tilby elbilistene det de søker. Dermed vil de vende tilbake og benytte seg av lademulighetene dine, en trafikk som genererer både en viss stabilitet og inntekt.

12. Hvilke alternativer finnes dersom ladebehovet er større enn kapasiteten i anlegget?

Begrense brukernes tilgang:
Det er selvfølgelig mulig å begrense brukernes tilgang til ladingen. Dette kan gjøres ved å avgrense tidsrommet eller mengden strøm hver enkelt kan hente ut. Selv om dette kan virke som en logisk løsning, er det nok å foretrekke at man legger en plan for hvordan man best kan utnytte kapasiteten. Det er uheldig å innføre restriksjoner med mindre det er strengt nødvendig.
Kjøpe batteri:
Samtidig har batteriprisene falt betydelig de siste årene, og energitettheten per batterivolum er nesten firedoblet siden 2008. Selv om batterier som kan spare opp og oppbevare overskuddsstrøm i dag er en kostbar investering, er mer prisgunstige batterier på vei inn på markedet etter hvert som denne utviklingen også skyter fart.
Smartlading:
Automatisk programvare kan styre ladingen slik at den blir mest mulig effektiv. I Norge må vi også forholde oss til effekttariffen. Denne er et forsøk på å «straffe» brukere som overskrider maks-effekten i abonnementet sitt. Per i dag betaler kunden for den mengden strøm som brukes, uavhengig av hvordan denne er fordelt utover døgnet. Med effekttariff vil det bli dyrere å bruke apparater som krever mye effekt samtidig. Lading av elbil krever høy effekt, i likhet med flere moderne husholdningsapparater som komfyr med induksjon. Å lade på riktig tidspunkt har derfor mye å si for kostnaden.
Utvide strømforsyningen:
En elektriker vil mest sannsynlig anbefale å utvide strømforsyningen først som sist. Å bygge ut forsyningen, som kan virke som det mest sannsynlige valget når man ønsker å øke kapasiteten, er det alternativet som vil koste mest, både for lommeboka og for miljøet. I tillegg medfører dette støy og begrensning i bruken av tilbudet for den perioden arbeidet pågår.

13. Hva bør jeg tenke på når jeg skal utforme et godt anbudsgrunnlag?

Når du skal utforme et anbudsgrunnlag blir det viktig å være tydelig på hvilke behov som skal dekkes. Det reelle ladebehovet må ligge til grunn for alle vurderingene utstyrs- eller tjenesteleverandøren skal gjøre. Hold det så enkelt som mulig, men sørg for at det er dekkende.

Fokuser på hvilken funksjonalitet eller tjeneste som er viktig, og la leverandøren få spillerom i hvordan dette løses.

Jo mer kartlegging du har gjort på forhånd, desto mer konkret kan de reelle behovene formidles til leverandøren.

Ikke vær redd for å være tydelig på at prosjektet må kunne gjennomføres på en energieffektiv og miljømessig fordelaktig måte.

14. Slik velger du riktig leverandør av løsning

Når valget står mellom flere ulike tilbud, bør du være nøye med å etterspørre referanser. Bruk tid på å lese tilbudene grundig, og sammenlign dem for å få oversikt over hva du kan velge blant.

Disse punktene kan være til hjelp når du skal vurdere et tilbud fra en leverandør:

Hva koster dette i drift?
Hvilke muligheter har man for styring?
Ikke bli blind på selve installasjonen og utstyret, prøv å se hele levetiden under ett.
Hvilke muligheter finnes for å styre ned effekten?
Det kommer til å være billig strøm i fremtiden også, men effekttariffen vil gjøre det kostbart å velge dårlige styringsløsninger. Styringsverktøyet vil derfor spille en helt avgjørende rolle for en mest mulig effektiv utnyttelse av den strømmen som er tilgjengelig.
Hvilke temperaturer og påvirkning tåler elbilladeren? Dette vil i sin tur legge føringer for plasseringen av anlegget, så pass på at laderne kan tåle klimaet de skal stå i.
Husk at også bygget og eventuelle andre komponenter inngår i det økosystemet som skal styres, ikke bare selve ladeanlegget. Styr helheten, ikke bare selve laderen.
Hvordan vil solceller passe inn?
Kan batterier integreres i systemet?

En aktør som snakker om disse punktene og viser en god forståelse for helheten er mest sannsynlig også den som kan gi deg et tilbud som totalt sett vil gi deg bedre økonomi.